Biodrivstoff anses som et lovende alternativ til dagens fossile drivstoff, ettersom det har potensiale til å erstatte de fossile drivstoffene innenfor den eksisterende infrastrukturen for energiforsyning. Biodrivstoff har høy energitetthet som for eksempel luftfart og skipsfart krever og hvor elektrifisering er krevende.
Biodrivstoff kategoriseres ofte i henhold til generasjoner, som i sin tur primært defineres av de råvareressursene som er brukt til drivstoffproduksjon.
Produksjonen av førstegenerasjons biodrivstoff, som etanol og biodiesel, benytter spesielt dyrket biomasse, ofte matvareavlinger. Produksjonsteknologiene for disse biodrivstoffene er godt etablert.
Første generasjons biodrivstoff byr imidlertid på flere problemer, som den direkte eller indirekte konkurransen med matproduksjon, lavt produktutbytte og lavere potensial for CO2-besparelser sammenlignet med andre- og tredjegenerasjons biodrivstoff.
Andregenerasjons teknologier benytter lignocellulosebaserte råstoff, primært til produksjon av diesel og etanol. Disse prosessene er dyrere og mer komplekse, og er foreløpig ikke kommersielt tilgjengelige. Bærekraftige andregenerasjons biodrivstoff/avansert biodrivstoff benytter restråstoffer og avfall i tillegg til biomasse som ikke konkurrerer med matproduksjon og dyrkes på miljøvennlig måte.
EUs bærekraftskriterier regulerer hva slags råstoff det er tillatt å bruke for å framstille avansert biodrivstoff. Avansert biodrivstoff er og vil være sentrale for å fjerne karbon fra tungtransportsektoren som flytransport, sjøtransport og langdistansetransport på vei.
I Norge er for eksempel fly et viktig transportmiddel, både for mennesker og gods. Luftfart er en vesentlig bidragsyter til verdensøkonomien som man forventer vil øke ytterligere i fremtiden. Med det øker også etterspørselen etter drivstoff og påvirkningen på miljøet. Forventet økning i CO2-utslipp er et stort problem, og utslippsreduserende tiltak som erstatning av fossilt brennstoff med biodrivstoff er sterkt anbefalt og forventet i større grad sammenliknet med dagens omsetningspåbud på 0,5% avansert biodrivstoff i luftfart.
Tredjegenerasjons biodrivstoff produseres fra biomasse fra havet, der mikro- og makroalger er de to viktigste råstoffressursene. Man kan benytte eksisterende konverteringsruter, tilsvarende dem som brukes for første- og andregenerasjons biodrivstoff. Utfordringene som er knyttet til tredjegenerasjons biodrivstoff, er høye råstoffkostnader og den begrensede tilgangen på såkalt blått biomasseråstoff.
Vi arbeider innenfor følgende områder:
- Innsamling av informasjon om biodrivstoff gjennom deltakelse i faglige og vitenskapelige komiteer
- Konverteringsruter for termokjemisk biodrivstoff, med hovedfokus på gassifisering og hydrotermisk flytendegjøring (HTL)
- Andre- og tredjegenerasjons biodrivstoff, med hovedfokus på biodrivstoff for luftfart og biodrivstoff fra alger
- Verdikjedeanalyser
- Teknoøkonomiske studier
Metoder
Prosjektene våre strekker seg fra mulighetsstudier til forsøk i mikro- og labskala. Vi er spesialister på verdikjedevurderinger med en sterk teknoøkonomisk komponent, og vi har eksperimentelle forsøksrigger som dekker de fleste relevante verdikjedene.
Hvorfor velge SINTEF?
SINTEF tilbyr en industrirelevant og flerfaglig tilnærming som integrerer eksperimentelt arbeid med modelleringsarbeid, med en unik laboratorieinfrastruktur som er utformet og utstyrt for å utføre forskning på teknologier for biodrivstoffproduksjon, samt egne modeller for reaktorutvikling og verdikjedevurderinger. Denne tilnærmingen utfyller vår deltakelse i faglige og vitenskapelige komiteer, som European Biofuels Technology Platform, den europeiske energiforskningsalliansen (EERA) og IEA Bioenergy. Dette gjør at vi kan gi våre norske og internasjonale kunder førstehånds strategisk informasjon både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Vi samarbeider med norske og internasjonale industripartnere langs hele verdikjeden, fra råstoffleverandører til teknologileverandører og sluttbrukere.
Les i GEMINI.no - Er biodrivstoff et bra miljøtiltak?
