Ifølge FNs State of Food Security and Nutrition årlige rapport (2023) sultet 9,2 prosent (730 millioner) av verdens befolkning i 2022 og cirka 30 prosent av den globale befolkningen hadde moderat til lite tilgang på mat. I 2030 estimeres det at 600 millioner vil være kronisk underernærte. I dette estimatet har man ikke tatt hensyn til virkningen av COVID pandemien, krigen i Ukraina og økende energipriser.
Et matsystem inkluderer alle aktiviteter og resultater av disse som er knyttet til produksjon, prosessering, distribusjon, foredling og forbruk av mat, inkludert sosioøkonomiske og miljømessige effekter.
I dag er matsystemene våre under økende press grunnet en betydelig økning i matetterspørselen frem til 2050.
Vi står derfor overfor en rekke globale utfordringer hvor omtrent 30 prosent av maten som produseres på verdensbasis går tapt eller kastes hvert år. Samtidig anslås globalt at over 30 prosent av voksne er overvektige. I fattigere områder bruker folk 50-80 prosent av inntekten sin på mat.
Matsystemer er avhengige av naturressurser, som er ekstremt sårbare for raskt skiftende klimatiske forhold. Matproduksjonen i seg selv har forårsaket omfattende endringer i økosystemene, og er ansvarlig for 70 prosent av vannuttak og en betydelig pådriver for avskoging og tap av biologisk mangfold globalt.
Hva med Norge – hvilket ansvar har vi og hva kan vi bidra med?
Økt internasjonal ustabilitet og beredskapshensyn gjør at det bør legges til rette for økt nasjonal matproduksjon og dermed økt matsikkerhet hvor vi har tilgang på nok, trygg og næringsrik mat. Over lengre tid har importen av mat- og fôrråvarer i Norge økt sterkt, og i dag er cirka 60 prosent av all maten vi spiser enten importert eller produsert med importerte fôrråvarer til husdyrnæringen og oppdrettsnæringen.
De globale og nasjonale utfordringene for fremtidens bærekraftige matsystem vil krevet nye klimavennlige og mer effektive løsninger hvor flerfaglig kompetanse som for eksempel muliggjørende teknologier, nye prosesser og forretningsmodeller vil gjøre en forskjell.
Det er i dag mye søkelys på et sunt kosthold og et økende krav til bærekraft gjennom bruk av mindre energi og ressurser til produksjon, foredling, transport og varehandel frem til forbruker. Det må i mye større grad tenkes sirkulært hvor nye produkter produseres fra sidestrømmer fra både prosessindustri og matindustrien så man kan øke mat- og fôrproduksjonen med mindre forbruk av ressurser. Industriell symbiose, hvor industri i et avgrenset geografisk område samhandler om bruk av ressursene hvor gjenbruk av energi, vann, varme og biomasse er grunnlaget for nye produkter, vil være et verktøy for produksjon av norsk mat og fôr på en mye mer bærekraftig måte.
Vi må regne med en betydelig endring fremover når det kommer til hva slags mat vi spiser, som for eksempel laboratoriedyrket kjøtt, økt grad av plantebasert mat, insekter, mikroalger og dyrkede marine organismer basert på sirkulær bioøkonomi.
SINTEF har en unik mulighet til å utnytte og overføre kunnskap, erfaring og kompetanse fra andre næringer innen teknologi, prosesser og forretningsmodeller for å bidra til fremtidens bærekraftige matsystem, både nasjonalt og globalt.