In-situ sensorer er en forutsetning for å kunne innhente nøyaktige havdata som varierer i tid og rom. In-situ sensorer er også nødvendige for autonome overvåkningssystemer. Slike systemer bidrar til å redusere kostnader, effektivisere prøvetaking, og å raskere kunne tilgjengeliggjøre data. Dette danner et utmerket grunnlag for å teste ulike teknikker og vurdere tilknyttede fordeler og ulemper fra forskjellig bruk av sensorene. Etter slik testing kan vi forbedre vår teknologi og, dersom nødvendig, arbeide mot å integrere den på autonome plattformer for å skape effektiv langtidsovervåkning. Denne typen forskning trenger ressurser og utstyr som kan tilbys gjennom OceanLab i regi av SINTEF Ocean.
Siden 2015 har vi utviklet metoder som har muliggjort:
- Å kvantifisere effekten fra undervannsinjeksjon av dispergeringsmiddel på størrelsesfordelingen av oljedråper og gassbobler.
- Å kvantifisere påvirkningen av høyt trykk på effektiviteten til undervannsinjeksjon av dispergeringsmiddel på blandede olje- og gassutslipp.
- Teknologi for sanntidsovervåking av nødsituasjoner fra undervannsutblåsninger.
- Kartlegging av kjennetegnene til partikler som omgir utslippet av avgangsmasser fra ubåter.
- Målinger av størrelsesfordelingen av gassbobler fra gassutslipp under vann.
- Automatisk identifisering av lakselus.
- Partikkelstørrelse, -form og -klassifisering om bord autonome plattformer.
- Autonome målinger av mesozooplankton om bord autonome undervannsfarkoster (AUV).
- Å forbedre mulighetene til å overvåke undervannsutblåsninger.
- In-situ observasjoner for å støtte biogeokjemiske havmodeller.
- Ny teknologi for sanntidsovervåking og modellering av boreutslipp.
- Automatisert undervannsinjeksjon av dispergeringsmiddel.
- Økt forståelse av egenskapene og bevegelsene til marin oljesnø.
- Målinger av synkehastigheten til mikroplast i sjøvann.