Mikrobrikker finnes overalt rundt i oss hverdagen. De er strategisk viktige i nesten alle næringer fra helse til energi, industri, havbruk, transport og forsvar.
Leveransekrisen under pandemien viste oss hvor viktige mikrobrikker er. Den geopolitiske situasjonen har satt fokus både på sårbarhetene og næringspotensialet knyttet til mikrobrikker.
Tilgang til nye mikrobrikketeknologier er nødvendig for å sikre konkurransekraft for norsk industri og åpner muligheter for å skape nye arbeidsplasser med høy verdiskapning.
Mikrobrikker er integrerte elektroniske kretser eller mikrosensorer produsert ved hjelp av mikro- eller nanoteknologi. En mikrobrikke kan inneholde opptil 130 milliarder bittesmå transistorer.
De meste avanserte fabrikkene for mikrobrikker er så komplekse og kostbare at de bare finnes noen få steder i verden. 90 prosent av verdens mest avanserte mikrobrikker produseres i Taiwan. Dette er bakgrunnen for «The Chip War» mellom USA og Kina, og viktigheten av leveransesikkerhet.
I SINTEF driver vi forskning på muliggjørende teknologier og komponenter for neste generasjons mikrobrikker i SINTEF MiNaLab. Et mål er å øke konkurranseevnen til våre kunder ved å utvikle og levere skreddersydde mikrobrikker som nøkkelkomponent i deres produkter.
Mikrobrikker kan deles inn i flere kategorier, og én av dem er sensorbrikker. Grunnlaget for all digitalisering og automatisering er sensorer og sensortolkning. Sensorer består av mikrobrikker, og kan måle alt fra vannkvalitet og strømforbruk, til gassutslipp, blodtrykk og virus.
Med sensorer kan vi blant annet:
- Overvåke og styre et smelteverk med sensorer som måler temperatur, kjemi og mengder, eller se etter farlige gassutslipp for å spare miljøet for belastningen av industriproduksjon.
- Sende et verktøy utstyrt med sensorer ned i en geotermisk eller oljebrønn som informerer operatøren om tilstand på borehullet for å spare kostnader og sørge for sikker operasjon.
- Hjelpe mennesker med kroniske sykdommer eller i rehabilitering til et mer verdig liv ved å bruke sensorer til å gi brukeren tilbake kontroll over egen helse.
- Gi roboten sanser slik at den kan vite noe om omgivelsene som den skal samhandle med. Slik kan vi sørge for at roboten kan utføre nyttige oppgaver.
