Plast-traktaten

SINTEF har deltatt som observatør på alle FNs plast-traktatsforhandlinger siden de startet i 2021. Vi har deltatt som observatører på diskusjoner mellom stater både på hovedkvarteret til FNs miljøprogram i Nairobi, Kenya og på forhandlingsarenaer over hele verden. Vi bruker etnografisk metode, der både observasjoner og intervjuer inngår i datainnsamlingen, samt transkriberinger og koding av delegatenes intervensjoner. Denne traktaten er viktig! Den globale plastproduksjonen nærmer seg 450 millioner tonn – og er forventet å tidobles om det ikke stoppes. Resirkuleringssystemene våre, fra globalt til lokalt nivå, er overveldet av de enorme mengdene plastsøppel som genereres fra denne produksjonen. Den økonomiske effekten av denne plastforsøplingskrisen er også slående, nærmere 2,5 trillioner dollar hvert år. For å kunne kutte forsøplingen er det for mange logisk at vi da også må kutte produksjonen eller skru av krana som mange billedlig kaller det. Dette er umulig for et enkeltland å gjøre alene. Det må et globalt samarbeid til og det må være annerledes enn det fragmenterte flernivås forvaltningssystemet vi har i dag.   

Verdens global ledere ble derfor enige om å starte forhandlinger mot FNs globale plastavtale - en juridisk bindende avtale som vil -dersom det blir enighet om den - regulere og begrense menneskers bruk av plast gjennom hele dens livsløp, fra produksjon til plasten blir avfall (end of life). Følgende er oversikt over tidslinjen med forhandlingsmøtene siden 2022, og i hvilken regi SINTEF forskerne deltok på disse. 

"When you want to protect the environment, you often have to set aside national interest and preserve the planet for the good will of everyone." – Delegat fra Senegal under plenumsmøtet på den andre forhandlingsrunden av plastavtalen (INC-2).

Hva jobber SINTEF med på den globale plastavtalen?

SINTEF har ekspertise på statsvitenskap og internasjonale relasjoner, og jobber både med grunn- og anvendt forskning. Vi analyserer globale, regionale og nasjonale forhold og utforsker hva som former samfunnet vi har del i på flere analysenivå. Her har vi spesielt fokus på multilateralt samarbeid mellom verdens land for å finne felles løsninger på globale utfordringer, som i dette tilfellet plastforurensing. Ved å delta på internasjonale arenaer som plasttraktatsforhandlingene gjennom FNs miljøprogram, får vi dyp innsikt i ulike internasjonale, regionale og nasjonale problemstillinger knyttet til for eksempel globalisering og internasjonal økonomisk politikk, bistandspolitikk, og miljøspørsmål som havforvaltning, plastforurensing, klima og naturmangfold. 

Artikler: 

Cowan, E., Holmberg, K., Nøklebye, E., Rognerud, I., & Tiller, R. (2024). It takes two to tango: the second session of negotiations (INC-2) for a global treaty to end plastic pollution. Journal of Environmental Studies and Sciences, 14(2), 428-434.

Cowan, E. (2024). Event Ethnography to study the global negotiations on the treaty to end plastic pollution: dataset from the first session of negotiations (INC-1). Journal of Environmental Studies and Sciences, 1-8.

Maes, T., Wienrich, N., Weiand, L., & Cowan, E. (2023). A little less conversation: How existing governance can strengthen the future global plastics treaty. Cambridge Prisms: Plastics, 1, e22.

Cowan, E., Tiller, R., Oftebro, T. L., Throne-Holst, M., & Normann, A. K. (2023). Orchestration within plastics governance–From global to Arctic. Marine Pollution Bulletin, 197, 115635.

Tiller, R., Booth, A. M., & Cowan, E. (2022). Risk perception and risk realities in forming legally binding agreements: The governance of plastics. Environmental Science & Policy, 134, 67-74. 

Cowan, E., & Tiller, R. (2021). What shall we do with a sea of plastics? A systematic literature review on how to pave the road toward a global comprehensive plastic governance agreement. Frontiers in Marine Science, 8, 798534. 

Tiller, R. and Nyman, E. (2018). Ocean Plastics and the BBNJ treaty: is plastics frightening enough to insert itself into the BBNJ treaty, or do we need to wait for a treaty on its own? Journal of Environmental Studies and Sciences. DOI: