Kartlegging av mikroplast og plastmyknere i marine ingredienser

Global befolkningsvekst og megatrender innen helse vil øke etterspørselen etter sunne sjømatprodukter. Søkelys mot marin forsøpling og mikroplast i produkter har gjort forbrukere svært oppmerksomme på produkter med og uten mikroplast. Det er derfor viktig at denne kunnskapen er kortreist, nøytral og tilgjengelig for industrien. I prosjektet PRIMA (Kartlegging av mikroplast og plastmyknere i marine ingredienser) har SINTEF analysert innholdet av mikroplast og plastmyknere i marine ingredienser: fiskeolje og fiskemel. Prosjektet viste at det er svært ressurskrevende å analysere mikroplast ved ekstraksjon av plast og analyse med µFTIR, og vil anbefale at metodikk og publiserte resultater publiseres kritisk framover.

Hovedfunn i prosjektet er: 

• Det er stor diversitet i analysemetoder for mikroplast, som alle gir varierende resultater. 
• Analyse av mikroplast er ressurskrevende
• Metoder må utvikles og tilpasses prøvematerialet spesifikt
• Det finnes mikroplast i noe fiskeolje og -mel. Omfanget er ikke fastslått.
• Plastmyknerene DBP, DEHA og DEHP ble funnet i lave konsentrasjoner i både fiskeolje og -mel.
• Hvor i verdikjeden mel og olje eventuelt har vært i kontakt med plast og plastmyknere har ikke vært undersøkt i dette prosjektet.

Mikroplast

I motsetning til andre områder i verden, der mikroplast har blitt studert i en rekke arter, finnes det lite data på mikroplast i de norske kommersielle artene laks, makrell og torsk. En studie fra Nordsjøen viser funn av plast i 2,6 % av undersøkt fisk. Studiet inkluderte flere typer hvitfisk og makrell, og viser funn av plast i torsk, men ikke i makrell.

I PRIMA prosjektet ble en prøve av hver av fiskemel fra hvitfisk, pelagisk og laks, og tilsvarende for fiskeolje, analysert. Først ble mikroplast ekstrahert fra olje og mel, før den ble analysert med µFTIR.

En oljeprøve fra pelagisk fisk inneholdt tre PP-partikler og en PVC-partikkel, basert på automatisk deteksjon. Studeres prøvene nærmere, så er det grunn til å tro at flere av prøvene inneholder mikroplast, men at det ikke lar seg automatisk oppdage. Dette viser igjen hvor ressurskrevende slike analyser kan være, og hvor stort rom det er for tolkning. Under vises resultatet fra en hvitfiskolje. Denne hadde ingen partikler, basert på automatisk deteksjon, men ved å manuelt gå gjennom resultatene, er det grunn til å tro at det kan være mikroplast i prøven. Scan'et ved siden av bildet, antyder type plast.

Plastmyknere

Vi omgir oss med plastprodukter. I mange av produktene er det tilsatt plastmyknere. Plastmyknere er i hovedsak noe vi kaller ftalater. Ftalater brukes ofte som plastmyknere for å øke fleksibiliteten til plast.

Utfordringene med ftalatene er at de ikke er kjemisk bundet til råmaterialet og lett kan lekke ut fra produktet.

Det er ikke kjent hvordan mikroplast eller plastmyknere kommer inn i matkjeden. Det er mulig at plastemballasje avgir ftalater til ingredienser uavhengig av type. I PRIMA prosjektet ble det funnet høyest verdi av ftalater i prøver som ble sendt i plastflasker. Men, det er også viktig å nevne at mat/ingredienser allerede kan inneholde ftalater og andre plastrelaterte kjemikalier fra selve opprinnelseskilden og/eller fra prosesseringen av produktet. Dette er ikke kartlagt i PRIMA prosjektet.

Resultatene fra analyser av fiskemel og -olje avdekker lite plastmyknere. Av de 30 analyserte plastmyknerene, detektertes det kun 2 i prøver fra fiskemel (DEHA, DBP) og 3 i prøver fra fiskeolje (DEHP, DEHA, DBP). Det ble funnet plastmyknere i 4 av 9 oljer og 3 av 9 mel. To av både mel og oljeprøvene ble levert fra industri i plastbeholdere.

Les mer om prosjektet hos FHF