RENT-prosjektet skal se på salt- og klippfiskkvalitet etter salting med automatisk renset salt. I tillegg skal muligheten for bruk av saltlake til veisalting når saltet ikke kan gjenbrukes til fisk undersøkes.
I tidligere prosjekter har SINTEF bidratt i utviklingen av en automatisk saltrenser som i dag brukes av ScanProd, en klippfiskbedrift på Sunnmøre. Renseprosessen tar i bruk avansert teknologi med bildegjenkjenning og sugedyser for å fjerne uønskede partikler fra brukt salt, med mål om å kunne gjenbruke saltet. Salt er en betydelig innsatsfaktor i salt- og klippfiskproduksjon, og gjenbruk av saltet vil medføre stor reduksjon i kostnad, samt et lavere forbruk.
Salt brukes i produksjonen av salt- og klippfisk for å konservere produktet, i tillegg til å gi den karakteristiske smaken og konsistensen. Fisken som saltes er hovedsakelig torsk og sei, og produktene distribueres over hele verden. Selve salteprosessen kan gjennomføres ulikt fra produsent til produsent, men i alle tilfeller er salt en vesentlig innsatsfaktor. Produktene til ulike produsenter kan ha ulikt utbytte og salt- og vanninnhold, men må uavhengig av saltemetode svare til «Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer» som sier at det skal saltes jevnt og tilstrekkelig for å oppnå fullsaltet vare, samt at fisken skal saltes og modnes under kontrollerte betingelser for å fremme fiskens naturlige modningsprosess. Forskriften setter også krav til at gjenbrukt salt skal møte de samme kravene som nytt salt. Disse innebærer maksimale nivåer av kobber og jern, samt kvalitetskriterier som rent utseende, ingen fargede partikler eller fremmede krystaller og at saltet ikke skal ha avvikende lukt og smak.
I tillegg til å kartlegge gjenbruk av salt, skal prosjektet også se på mulighetene for å bruke saltlake til veisalting, i samarbeid med Mesta. Etter at salt har blitt gjenbrukt i flere salteprosesser, vil saltet «brukes opp». Det vil likevel være igjen noe salt, men dette forekommer som salt i saltlake. Det er viktig å kartlegge egenskaper i saltlaken, som lukt og innhold av biologisk materiale, og sammenligne disse med kravene til veisalt. Dersom salt fra salt- og klippfiskproduksjon ikke møter kravene til veisalt kan det, på bakgrunn av erfaring fra Island bli forsøkt renset, for å kartlegge mulighetene til videre bruk. Holdbarheten til laken skal også testes gjennom et lagringsforsøk.
Prosjektet vil bidra til en god ytre miljøeffekt. Tradisjonelt har salt blitt dumpet på sjøen eller gravd ned etter bruk. Når saltet nå renses for å gjenbrukes, reduseres påvirkning av salt på ytre miljø. Uønskede partikler kan fjernes gjennom rensing av saltet og vil dermed heller ikke tilføres naturen. Dette er i god tråd med fokus på sirkulær bioøkonomi.