Fylkesvegnettet er mer enn fire ganger så langt som riksvegnettet, men står for i underkant av halvparten av trafikkarbeidet. De fleste fylkesveger har dermed lav trafikk, men likevel stor lokal, regional og nasjonal betydning, og er viktige for næringstransport. Fylkesvegene har stor variasjon i standard, men preges generelt av et betydelig vedlikeholds- og investeringsetterslep.
Økt satsing på vedlikehold og fornying er en av hovedføringene i Nasjonal transportplan for perioden 2025-2036. Bygging av nye veger medfører store klima- og miljøpåvirkninger i tillegg til betydelige kostnader. Ivaretakelse av eksisterende infrastruktur gjennom drift, vedlikehold og rehabilitering er viktige tiltak for å redusere klima- og miljøpåvirkning og gjøre vegsektoren mer bærekraftig.
Fagområdene vegteknologi, vedlikehold og rehabilitering av veg er i stor grad erfaringsbasert, og det finnes mye taus kunnskap. Samtidig er fagmiljøene små og fragmenterte. Fylkeskommunene er byggherre for hver sine vegnett, men møter felles utfordringer.
For å samle krefter har 14 fylkeskommuner gått sammen om å finansiere et FoU-prosjekt sammen med NTNU og SINTEF. Hensikten er å samle erfaringer og utvikle ny kunnskap innen fagområdet rehabilitering av lavtrafikkerte veger.
Fylkeskommunene har i fellesskap identifisert de fire viktigste fagområdene for prosjektet:
- Levetidskostnader og samfunnsøkonomi
- Tilstandskartlegging og tilstandsutvikling
- Praktisk rehabilitering
- Drenering, flom og skred
Innenfor de fire fagområdene vil det bli lagt stor vekt på å utveksle og dokumentere erfaring mellom fylkeskommunene, men det skal også gjennomføres anvendt forskning hos SINTEF og teoretisk forskning gjennom to PhD-stipendiater hos NTNU.
Illustrasjonsfoto: Barnabas Davoti