Kronikker gir uttrykk for skribentens meninger. Dette innlegget ble først publisert i Nationen og gjengis her med Nationens tillatelse.
Det høres nesten for godt ut til å være sant. Men restråstoff fra skogdrift, avfall fra bondegårder og oppdrettsanlegg pluss kommunalt avfall fra byer nær norske militærforlegninger kan – i alle fall i teorien – bli en energibærer som styrker både Forsvarets bærekraft og landets forsvarsevne.
Det er ikke nødvendigvis enkelt eller billig å realisere dette fremtidsbildet i praksis. Men det bør heller ikke være umulig.
Får vi det til, kan Forsvaret bli en stor og forutsigbar biodrivstoffkunde.
Energirikt nok til å duge i strid
Forsvaret er i dag en storforbruker av fossilt drivstoff. Dette er tettpakket med energi som muliggjør operasjoner over tid i lufta, på landjorda, på havoverflaten og under vann. Det finnes allikevel tre svært gode grunner til at Forsvaret bør satse på økt bruk av biodrivstoff: Bærekraft, beredskap og kvalitet.
For å redusere menneskeskapte klimaendringer, må samfunnet gå over til ikke-fossile energikilder og drivstoff.
Biodrivstoff er det eneste realistiske alternativet som kan kutte utslipp fra Forsvaret i stor skala, uten å svekke den operative evnen.
Flere av de vanligste alternativene, som batterier, hydrogen, ammoniakk og metanol, har alle vesentlig lavere energitetthet enn fossilt drivstoff.
Biodrivstoff er i dag det eneste alternative drivstoffet som har like bra energiinnhold som fossilt. Dette er dermed det eneste realistiske alternativet som kan kutte utslipp fra Forsvaret i stor skala, uten å svekke den operative evnen.
Sårbar forsyningskjede i dag
Dagens forsyningskjede for fossil logistikk er svært sårbar. Kritiske knutepunkt i denne kjeden ligger åpent ute på internett. Med dagens langtrekkende presisjonsild er det lett å sette disse ut av spill.
Argumentet bak sentraliserte produksjonsanlegg er kostnadseffektivitet. Å introdusere større mengder biodrivstoff i verdikjeden, endrer ikke dette.
Får vi fremtidens biodrivstoff via dagens forsyningskjeder, kan beredskapen bli enda dårligere. I dag importeres «bærekraftig» biodrivstoff i hovedsak fra USA og Kina. Økes denne importen ytterligere, svekkes beredskapen.
Det som derimot kan bli mulig med biodrivstoff, men som er umulig med fossilt drivstoff, er mer distribuert produksjon nærmere forbrukerne.
Robust alternativ
I teorien kan all biomasse, det være seg avfall fra skogindustri, landbruk, havbruk, matavfall eller kloakk, foredles til biodrivstoff. Flere produksjonsmetoder, tilpasset de ulike råstoffene, kan brukes.
Alt dette kan kombineres på ulike steder i landet for å skape en robust, distribuert produksjon av biodrivstoff. Også avfall fra militærbaser kan trolig utnyttes til å lage drivstoff på selve militærbasene.
Da snakker vi robust drivstofforsyning.
Kan bli renere enn fossilt drivstoff
Men har ikke biodrivstoff dårligere kvalitet enn fossilt? Blir det ikke dårlig hvis det lagres over tid? Jo, for noen typer biodrivstoff stemmer dette. Spesielt gjelder dette drivstoffet som ofte omtales som «biodiesel» og som egentlig kalles fettsyremetylestere.
Det vi i stedet snakker om i Forsvaret, er enten biodrivstoff som er raffinert fra en bio-olje på tilsvarende måte som fossile drivstoff, eller syntetisk framstilt biodrivstoff.
Begge disse er nærmest identiske med fossilt drivstoff i kjemisk forstand, ja de kan også være enda renere enn fossile drivstoff.
Renere drivstoff gir renere forbrenning. Resultatet er mindre utslipp av sotpartikler, mindre lokal luftforurensning og lavere belastning på motorer og turbiner. Disse biodrivstoffene kan blandes rett i eksisterende materiell og infrastruktur.
Ulik modenhetsgrad
Høres det for godt ut til å være sant? Selv om alt det ovennevnte er mulig i teorien, er det ikke nødvendigvis enkelt eller billig å få til i praksis. Det som finnes av bærekraftig, høykvalitets biodrivstoff i dag er både kostbart og produseres i for lite volum.
De ulike produksjonsmetodene er på ulike teknologiske modenhetsnivåer. I noen tilfeller kreves det mer forskning, i andre mer praktisk rettet innovasjon, og i noen tilfeller trengs det risikovillig finansiering eller risikoavlastning til oppskalering av produksjonen.
Staten bør bidra i alle tre kategorier for å få på plass norsk produksjon av biodrivstoff. Forsvaret kan være en forutsigbar kunde som ikke bare er opptatt av pris, men også beredskap.