I Fiskeribladet i oktober 2023 skrev Lise Gulbrandsen om Rydderapporten og hvordan 800.000 frivillige deltok på opprydding av forsøpling i Norge i 2022. Hun etterlyser et nasjonalt overvåkningsprogram for å kartlegge forsøpling.
Dette er vel og bra – og kan sees i sammenheng med behov for også å kunne kartlegge all plastmaterialflyt i Norge som er målet i for eksempel Plasticene som ledes av SINTEF Ocean. I dette prosjektet har de jobbet med å kartlegge volumet av plast som kommer inn i det norske markedet til å begynne med. De starter på starten – ikke på slutten.
For det er denne plasten som til slutt havner i kystområdene hvor disse 800.000 frivillige plukker det opp. Hvert eneste år. For søpla slutter ikke å komme så lenge kranen står på for full guffe, som Roger Larsen poengterte i Fiskeribladet 8. juni 2024.
Et argument er derfor at vi må starte med å forstå hvor plasten som brukes – og til slutt havner i havet - kommer fra - for så å kunne ansvarliggjøre korrekt instans for det som ikke kommer tilbake. Eller belønne de som leverer det inn. Som når vi panter flasker!
For mye av plasten i havet i Norge kommer fra fiskerinæringen. I alle fall om vi ser på vekt. Tau. Garn. Bøyer. Isopor. Klær. I Nord-Norge for eksempel kom 56 prosent av plastsøppelet fra fiskerinæringen. I resten av landet ligger det på 42-47 prosent.
Og vi kan fortsette å plukke og fiske det opp for alltid – 800.000 frivillige eller ikke – for det kommer mer. Og mer. Og mer. Og for fiskerinæringen ligger det noe frustrasjonen i at det til og med kan koste dyrt å plukke med seg søppel fra havet fremover.
Spesielt når insentiv som gratis levering i 11 havner gjennom programmet «Fishing for Litter» som er finansiert av Miljødirektoratet fases ut etter 2024.
Dette til tross for at plastproblemet har blitt så utfordrende at det faktisk har blitt løftet opp til det globale forvaltningsnivået – til FN. På senhøsten 2024 skal de ha sitt femte forhandlingsmøte for en ny internasjonal avtale for å stoppe plastforsøpling.
Dette er en avtale som også vil påvirke fiskerinæringen og dets forhold til forsøpling og opprydding. Så mye så at denne næringen har fått en helt egen del av avtalen. Dette fokuset på fiskerinæringen er noe som har kommet i økende grad under forhandlingene.
I 2022, når globale ledere startet å sette sammen rammeverket for avtalen hadde ikke fiskeri og havbruk noen ledende posisjon som en næring som krevde spesiell oppmerksomhet på agendaen.
Våren 2024 endret dette seg derimot – og tekst på en egen traktatdel som ble kalt «Fiskeredskap» ble inkludert og diskutert.
