At alle barn skal kunne gå på nærskolen sin er et politisk mål i Norge. Det betyr at universell utforming av grunnskolene må prioriteres.
I en fersk studie fra SINTEF finansiert av Bufdir, har forskerne undersøkt hvordan kommunene kartlegger universell utforming på skolene sine.
– Vi har sett på hvem som involveres, om kartleggingene fører til oppgraderinger, og hvilke brukergrupper som eventuelt ivaretas av tiltakene, sier seniorforsker Karine Denizou i SINTEF.
Flest små kommuner svarte
Undersøkelsen ble gjennomført ved at et elektronisk spørreskjema ble sendt ut til samtlige 356 norske kommuner. 116 kommuner svarte og 91 av kommunene fullførte undersøkelsen. Flertallet av de som svarte, var små kommuner.
En fjerdedel av disse kommunene deltar i nettverket for universell utforming, og de kan derfor forventes å ha større oppmerksomhet på universell utforming enn andre kommuner.
– Utvalget representerer kommuner av ulike størrelser og med god geografisk spredning. Alle fylkene er representert. Selv om oppslutningen var lav, var materialet omfattende nok til å kunne analyseres, forteller Denizou.
I tillegg ble det gjennomført intervjuer i fire kommuner av ulike størrelser.
Kartlegger først ved akutt behov
Bare en tredel av kommunene oppgir at de kartlegger skolene sine mot universell utforming.
– Enkelte setter i gang først når det begynner en elev med særskilte behov ved skolen. Kartlegging anses ikke som nødvendig når skolene er nye og bygget etter krav til universell utforming av publikumsbygg, forteller Denizou.
Handikapforbundet krever ny forskrift
– Vi er nødt til å repetere innspillene som vi har gitt jevnlig siden diskrimineringsloven trådte i kraft i 2009, sier forbundsleder Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund.
Loven stiller krav om at alle bygg rettet mot allmenheten skal være universelt utformet.
– For å oppnå dette må det utarbeides forskrifter som tydeliggjør når de enkelte bygningstypene skal innfri kravene. Og tydelige krav til hvordan det oppnås, og hva man bruker som kriterier.
Hun mener at alle barns rett til å gå på sin nærskole i praksis ikke innfris før bygningene ivaretar kravet om universell utforming.
– Når vi nå ser at kommunene ikke dokumenterer eller gjennomfører kravet som finnes, så må regjeringen sørge for at forskriften som kommunene trenger for å utføre denne oppgaven utarbeides raskt, sier Brandvik.
Ulik praksis for om status er sjekket på skolene, ulikt rapporteringssystem og ulike kriterier som legges til grunn, styrker behovet for en forskrift, mener hun.
– Involvering av de kommunale rådene for funksjonshemmede er en klar forventning til arbeidet som gjennomføres, understreker hun.
Ikke kompatible digitale verktøy
Undersøkelsen viser at flere kommuner mener de mangler et godt redskap for kartlegging. Dette gjelder både for feltarbeidet og i forbindelse med etterarbeidet og rapporteringen. Mye handler om at verktøyene ikke er kompatible med kommunens digitale FDV-system. (System for forvaltning-, drift- og vedlikehold, red. anm.)
– Dette synligjør en barriere for videre oppfølging og tiltak for universell utforming, og er en utfordring som bør adresseres, sier Denizou.
Framkommelighet best ivaretatt
Ikke overraskende vektlegger kartleggingene behovene til brukere med bevegelseshemming i størst grad. Over 90 prosent av kommunene melder at kartleggingen ivaretar personer som bruker rullestol og andre med nedsatt bevegelse best. Personer med nedsatt syn er ivaretatt gjennom kartlegging i 80 prosent av kommunene.
Kommunene vurderer at likeverdig bruk av skolen vil kunne oppnås av personer som bruker rullestol (67 prosent), andre personer med nedsatt bevegelse (60 prosent), personer med nedsatt syn (54 prosent) og personer med nedsatt hørsel (44 prosent) når alle identifiserte mangler er utbedret.
Skolens uteområder er blitt kartlagt gjennom Kartverkets applikasjon i bare 19 prosent av kommunene.
Minoriteter faller gjennom
Fremmedspråklige barn og barn med utfordringer i autismespekteret blir i liten grad ansett å kunne oppnå likeverdig bruk. Her svarer kun 18 prosent at disse er ivaretatt.
– Dette henger sammen med at barnas behov ikke er godt nok kjent og dokumentert. Derfor inngår ikke behovene som kriterier i kartleggingene, sier Denizou.
Denne gruppen er heller ikke ivaretatt i den byggetekniske forskriften (TEK) på samme måte som for eksempel brukere av rullestol eller svaksynte.
Lave budsjetter er et hinder
Nesten åtte av ti kommuner svarer at det er lave budsjetter som hindrer dem i å gjennomføre tiltak. Men de nevner også at manglende kompetanse og forankring er medvirkende årsaker. Lavt budsjett pekes på som et hinder for å gjennomføre tiltak hos hele 79 prosent av de som har svart.
En årsak til utsettelse av tiltak kan også være usikkerhet rundt hva som er gode løsninger.
– De gjennomfører likevel en rekke tiltak for universell utforming i forbindelse med vedlikehold, som installasjon av solskjerming, automatiske døråpnere og tiltak for trinnfrihet, sier Denizou.
Ulik kompetanse skaper krøll
Både spørreundersøkelsen og intervjuene viser at kompetansen på universell utforming er svært ulik i de forskjellige kommunene, og at feltet er organisert på ulike måter. Få kommuner har egen ressursgruppe eller en egen ressursperson.
– Vi ser at ressurspersoner for universell utforming har en viktig opplysningsrolle internt i kommunen, men det er viktig at disse kan støtte seg på et faglig miljø hvor flere har kunnskap om temaet. Det gir det nødvendige rommet for drøftinger, og er en avgjørende forutsetning for universell utforming, sier Denizou.
Hun mener at det bør bli et mål at flere kommuner løfter temaet på tvers av sektorer.
Opplevelsene til brukerne må utnyttes bedre
Lite tyder på at kommunene har gode nok systemer for å innhente og systematisere innspill som kommer fra brukerne selv:
– Erfaringene med å bruke skolen og uteområdene gir brukerne en svært nyttig kompetanse, og deres tilbakemeldinger bør etterspørres mer systematisk og bringes til enheten som har ansvar for drift og vedlikehold, men også til overordnet myndighet i kommunen, sier Denizou.
– Slik kan man sørge for at nødvendige tiltak legges inn i det kommunale budsjettet.
Dette anbefaler forskerne:
Basert på resultatene fra undersøkelsen, anbefaler forskerne følgende aktiviteter som kan styrke arbeidet med å kartlegge universell utforming og bidra til at tiltak gjennomføres:
- Evaluere og dokumentere prosessen som har ført til eksemplariske oppgraderinger til universell utforming
- Lage en eksempelsamling med konkrete forslag til løsninger på vanlige problemstillinger
- Utvikle kriteriesett for kartlegginger som går lenger enn TEK17, med blant annet kriterier som ivaretar barn med ulike kognitive vansker
- Etablere prosedyrer for valg av rådgiver for kartlegging, for eksempel en mal for kravspesifikasjoner med hva kommunen kan be om
- Gjennomgå eksisterende prosessveiledere for kartlegging og videreutvikle disse med for eksempel metoder for å innhente brukererfaringer
Målene om inkludering og deltakelse, samt elevenes rett til å gå på sin nærskole, bør følges opp med krav eller økonomiske virkemidler for å stimulere kommunene til å prioritere universell utforming i eksisterende skoler, konkluderer rapporten.
Referanse:
Karine Denizou, Aileen Yang, Marianne Skaar; Universell utforming i grunnskolen. Kartlegging og praksis i norske kommuner, SINTEF Akademisk forlag, 2024
