Et fire ukers opphold i landlige omgivelser i Telemark. Et dagsprogram med fysisk aktivitet og struktur i hverdagen, kombinert med undervisning om arbeid og utdanning. Ulike fritidsaktiviteter man kan delta i på kveld og i helgene.
Dette er AiR Ung som Rehabiliteringssenteret i Rauland tilbyr unge voksne mellom 18 og 30 år med nedsatt arbeidsevne på grunn av sammensatte helseutfordringer.
Dette kan være lettere psykiske lidelser, muskel og skjelettplager, i kombinasjon med lite utdanning og svak tilknytning til arbeidslivet.
Kriteriet er at man er motivert og har et mål, enten det er snakk om å komme inn i arbeidslivet eller at man vil helt eller delvis tilbake i arbeid eller utdanning.
Fakta om AiR:
AiR UNG er et nytt, gruppebasert, fireukers døgnbasert tilbud som retter seg mot unge voksne i aldersgruppen 18-30 år.
Tilbudet har en biopsykososial tilnærming, hvor et tverrfaglig team tilbyr helhetlig behandling med arbeid eller utdanning som mål.
Viktige komponenter inkluderer fysisk aktivitet, kosthold, døgnrytme, arbeidsfokusert kognitiv tilnærming og plan for arbeidsdeltakelse.
– Å fokusere på unge voksne i denne aldersgruppen med døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering, det er ganske nytt, forteller forsker Mari Gunnes.
Mari Gunnes er forsker i SINTEF, og fysioterapeut med en PhD i klinisk medisin. Hun forsker på rehabilitering og implementering av teknologi i helsetjenesten.
I Norge faller over 20 prosent av alle arbeidsdyktige utenfor arbeidslivet av ulike årsaker. Forekomsten er økende, og størst økning finner vi hos den yngste delen av befolkningen.
– Å fokusere på unge voksne i denne aldersgruppen med døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering, det er ganske nytt.
Opplever fellesskapet som støttende
Ved AiR Ung blir man en del av en gruppe der halvparten av deltagerne er unge voksne mellom 18 og 30 år, mens den andre halvparten er over 30. Deltagerne bor på AiR i fire uker, der de blir møtt av et tverrfaglig team som tilbyr en sammensatt og helhetlig tilnærming til det deltagerne sliter med.
– De som blir tatt inn til et opphold på Air Ung er personer som gjerne har vært sykemeldt mellom seks måneder og ett år. Da har ofte prøvd en del andre tilbud som ikke har ført fram, forteller forsker Kristin Thaulow.
Kristin Thaulow er forsker i SINTEF og klinisk psykolog. Thaulow har mange års erfaring med å utvikle og forske på nytten av VR-teknologi.
Forskere ved SINTEF har nå sett nærmere på hvordan deltakerne på AiR Ung opplever tilbudet.
I rapporten «Arbeidsrettet rehabilitering for unge voksne — evaluering av AiR UNG» konkluderer de med at den tverrfaglige tilnærmingen og den gruppebaserte oppfølgingen i AiR er nyttig for deltagerne.
De trekker særlig fram kombinasjonen av individuell tilpasning og et støttende fellesskap.
– De som blir tatt inn til et opphold på Air Ung er personer som gjerne har vært sykemeldt mellom seks måneder og ett år. Da har ofte prøvd en del andre tilbud som ikke har ført fram.
– Det handler om tverrfaglighet, og fokus på ressurser. At de blir sett med det de kan, i stedet for hvilke diagnoser de har, sier Gunnes.
“Her føler jeg det er litt mer positivt fokus enn det har vært å være, liksom, i det systemet med utredning og masse forskjellig avtaler … Å gå sånn når du går til én og én behandler. Og det blir veldig fokus på alt det syke, på en måte». (Air Ung-deltaker)
Stor fremgang på fire uker
De unge forteller om støtte og omsorg fra det tverrfaglige teamet. De er også opptatt av hvordan tilbudet er organisert med oppfølging i grupper, med mye fysisk aktivitet og hjelp til å få struktur på hverdagen.
– Det handler om tverrfaglighet, og fokus på ressurser. At de blir sett med det de kan, i stedet for hvilke diagnoser de har.
Det tverrfaglige teamet ved AiR Ung består av lege, arbeidskonsulent, fysioterapeut, idrettspedagog og samtaleterapeut eller psykolog, som jobber sammen for å gi en helhetlig rehabilitering.
– De jobber mye med fysisk styrke, med kroppsbevissthet og bevegelighet. Det var det mange av deltagerne som ikke var vant med. Men alle deltok ut fra sine forutsetninger, og det var interessant å se hvor stor fremgang de fikk på bare fire uker, sier Thaulow.
Forskerne fulgte deltagere med feltarbeid og deltakende observasjon i to runder gjennom oppholdet på AiR Ung, i starten og ved slutten av oppholdet. I tillegg fulgte de dem digitalt under oppholdet, samt med digitale intervjuer fire uker etter at oppholdet var over.
Flere av deltagerne var også overrasket over hvor godt gruppesamværet viste seg å fungere.
– Det var flere som hadde gruet seg til dette på forhånd, sier Thaulow.
“… Det som gir meg mest motivasjon var egentlig at alle bare sånn “kom igjen”, og vi gir liksom motivasjon til hverandre, da, vi heier og… Liksom ikke gir opp. da. Vi heiet på hverandre”. (Ung Air-deltaker om gruppefellesskapet)
Bør følges over tid
De unge som deltar på rehabiliteringen blir også fulgt opp av en egen ung-koordinator, som tar kontakt med en del av deltagerne i forkant av oppholdet og som følger dem de første dagene.
– Det så ut til at ung-koordinatoren spilte en viktig rolle spesielt for de mest usikre deltagerne, som dermed fikk ekstra støtte rundt oppstarten av oppholdet, sier Thaulow.
Selv om deltagerne gir gode tilbakemeldinger om gjennomføringen av rehabiliteringen, er det ikke like enkelt når man kommer tilbake til hverdagen og blir overlatt til seg selv.
– Det er krevende når man plutselig skal ta ansvaret selv. De planene man legger sammen med teamet på AiR kan virke gjennomførbare når man er der, men når man kommer hjem er det ikke like enkelt. Hvordan man skal få til dette på en bedre måte er en stor og viktig problemstilling, sier Gunnes.
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering har opprettet et kvalitetsregister, som dokumenterer endring i arbeidsdeltakelse og selvvurdert arbeidsevne fra deltakere som har deltatt i denne typen rehabilitering.
– Data kan kobles mot NAV, og sammen kan det gi et bilde på hvordan det går med deltakerne over tid, sier Gunnes.
Dette er funnene fra undersøkelsen:
Funnene, basert på erfaringer fra til sammen 17 deltakere og 13 ansatte som deltok i studien, indikerer ulike behov og utbytter mellom unge voksne og voksne deltakere.
Fysisk aktivitet og friluftsliv: Begge aldersgruppene rapporterte forbedringer i fysisk form og mestringsevne gjennom deltakelse i fysiske aktiviteter og friluftsliv. Unge voksne la spesielt vekt på det varierte og omfattende aktivitetstilbudet, som ga dem en bred plattform for erfaring og mestring. Gode rutiner, inkludert regelmessige måltider og en stabil døgnrytme, ble også fremhevet som bidragsytere til en positiv opplevelse og styrket tro på egne evner.
Ung-koordinator-funksjonen: Ung-koordinatoren spilte en nøkkelrolle som en forlengende arm fra fagteamet, spesielt i startfasen av deltakernes rehabiliteringsprosess. Ung-koordinatorens tilstedeværelse bidro til å skape en avslappet atmosfære og tilby ekstra støtte til deltakere med spesielle behov.
Handlingsplaner og støtte: Unge voksne deltakere utviklet handlingsplaner som fokuserte på energiregulering, arbeidskapasitet og utforskning av nye yrkesmuligheter. Positive erfaringer med trekantsamtaler, som involverte deltakeren, NAV og arbeidsgivere, ble også verdsatt. Deltakerne følte seg sett og anerkjent, noe som bidro til økt motivasjon og tro på egne ressurser.
Gruppe: Den gjensidige forståelsen innad i gruppa skapte et trygt rom der deltakerne kunne støtte og hjelpe hverandre uten å være terapeuter for hverandre. De unge voksne deltakerne ga uttrykk for at det var nyttig
Får hjelp av VR-teknologi
Flere av deltagerne sier de kunne tenkt seg mer oppfølging etter at de kom hjem. Gunnes og Thaulow legger vekt på mulighetene som ligger i digitale verktøy for å støtte denne overgangen.
– Vi ser et lovende potensiale i å tilby unge i utenforskap en form for digital støtte. Dette bør testes ut i praksis, gjerne i kombinasjon med døgnopphold slik de gir på AiR Ung, sier Gunnes.
Digital teknologi, som app-baserte løsninger, kan inneholde strukturerte planer og videreføring av lærdom fra AiR, noe som kan støtte i overgangsfasen når kontakten med spesialisthelsetjenestetilbudet er avsluttet.
En ny studie fra Høgskolen i Volda, Nasjonalt kompetansesenter for ARR og Telemarksforskning har tatt for seg bruk av VR-teknologi (VR = Virtual reality) i arbeidsrettet rehabilitering. Sammen med to andre rehabiliteringssentre var deltakerne i AiR med i en studie som undersøkte bruken av VR-spillet Beat Saber.
– Studien viser at deltakerne fikk stor nytte av å være «lukket inne» i VR-brillene, og de fikk en pause fra bekymringer og strev. VR-spillet krevde full oppmerksomhet. Dermed hadde deltakerne mindre fokus på symptomer og flere uttrykte glede og mestring. Forskerne konkluderer med at dette bør utforskes videre, noe jeg helt enig i, sier Thaulow.
VR-teknologi gir muligheter for individuell tilpasning og kan brukes for å nå individuelle mål. Forskerne ved SINTEF foreslår at VR-teknologi kan integreres systematisk for å øve på spesifikke utfordringer, som å sette egne grenser og håndtere sosial angst.
“Nav har snakket om uføre, og da sa jeg nei, jeg har ikke lyst til å bli ufør eller gå ut i uføre. Jeg har heller lyst til å faktisk prøve å ha jobb, enn å føle meg dritrar på en måte fordi jeg begynner i uføre. Det er faktisk noe av det jeg ikke har lyst til i det hele tatt. (…)» (Air Ung-deltaker om målet for oppholdet)
- Kilder:
Arbeidsrettet rehabilitering for unge voksne — evaluering av AiR UNG - Virtual Reality Gaming in Occupational Rehabilitation – User Experiences and Perceptions – PMC
Sitatene i saken er hentet fra rapporten «Arbeidsrettet rehabilitering for unge voksne – evaluering av AIR UNG.
